MATEMATIKK – BARNEHAGE

Modul 6

Lokalisering

Overordnede mål for modulen

  • Øke forståelsen for hvordan barn utvikler romforståelse gjennom lek og bevegelse.
  • Styrke barnehageansattes evne til å støtte barns bruk av romlige begreper som retning, plassering og orientering.
  • Utforske hvordan kart, modeller og digitale verktøy kan brukes til å fremme romlig tenkning.
Forarbeid

Kunnskapsgrunnlag 

Lokalisering handler om barns evne til å forstå og navigere i rommet. Bishop definerer dette som utforskning og tolkning av romlige omgivelser, og evnen til å representere disse med modeller, tegninger eller ord.

Kart kan være nyttige verktøy for å vise hvordan tredimensjonale opplevelser kan oversettes til todimensjonale uttrykk. Når barn koder roboter, bruker de begreper som «venstre», «høyre», «forover» og «bakover» for å beskrive bevegelse og plassering – både i lek og i programmering.

 

MIO

Lokalisering handler om barns evne til å orientere seg i rommet og forstå forhold mellom objekter. I MIO inngår dette i G-området: Form og posisjon, der barnets romforståelse og bruk av posisjonsbegreper observeres.

 

I personalmøte

Mellomarbeid og dokumentasjon

Evaluering og veien videre

Foto: Unsplash

Matematikkmoduler
for barnehagen:

Lær mer

Kunnskapsgrunnlag for modulene til barnehage

Modulene er bygget opp ut fra Bishops seks matematiske aktiviteter, denne teksten gjelder for alle modulene. Kanskje den skal ligge i sidemenyen.

Alan Bishop (1988) identifiserte seks grunnleggende matematiske aktiviteter som barn naturlig engasjerer seg i: Telling og kvantifisering, Lokalisering, Måling, Design, Lek og spill, samt Forklaring og argumentasjon. Solem og Reikerås (2017) viser hvordan disse aktivitetene gjenspeiles i barns lek og læring i barnehagen.

Disse aktivitetene er også sentrale i rammeplanens fagområde Antall, rom og form (KD, 2017), som fremhever barnets aktive rolle i å erfare, utforske og leke. Telling og kvantifisering relateres til antall, lokalisering til rom, og design til form. De øvrige aktivitetene berører flere områder: måling knyttes både til antall og rom, lek og spill er relevant for alle tre, og forklaring og argumentasjon bidrar til forståelse på tvers av områdene.

For å støtte barns matematiske utvikling er det viktig å anerkjenne og videreutvikle den matematikken barna uttrykker i samspill med andre og med personalet. Digitale verktøy som roboter og kodeleker kan være nyttige hjelpemidler, men krever aktiv deltakelse fra de voksne for å styrke barnas begrepsforståelse.

DiCoTe-ressurs: Bishops matematiske aktiviteter | Universitetet i Stavanger

 

Hva er måling i MIO – Matematikken, Individet og Omgivelsene

MIO er et observasjonsverktøy utviklet for barnehagen, med mål om å støtte personalet i å se og dokumentere barns matematiske utvikling i alderen 2–5 år. Verktøyet bygger på Magnes faktor-samspillsmodell, som vektlegger samspillet mellom barnet (individet), matematikken og omgivelsene. Observasjonene skal skje i naturlige situasjoner, og MIO skal aldri brukes som en test eller vurdering i isolasjon[1].

MIO er strukturert i tre hovedområder:

  • P-området: Problemløsning (matematisk språk og resonnering)
  • G-området: Geometri – rom og form (form og posisjon, mønster og orden)
  • T-området: Telling og antall (tallrekke og telling, antall)

Hvert område har observasjonspunkter fordelt på tre aldersgrupper:

  • 2–3 år (innerste sirkel)
  • 3–4 år (midterste sirkel)
  • 4–5 år (ytterste sirkel)
Referanser